- Jeg tror ikke det er så mange som er like gæern som meg. Jeg er en stor guttunge, sier taxi-sjåføren og ler godt.

Les også: Lennartsson varsler ekstremt aggressivt LSK mot Molde

Grytidlig mandag morgen setter han seg i bilen hjemme på Vossestrand for å kjøre den lange veien til sitt «andre hjem». Siden 1974 har vestlendingen vært en særdeles lidenskapelig og trofast LSK-supporter. Og forholdet har bare blitt sterkere og sterkere med årene. Etter siste serierunde i fjor feiret han ny kontrakt i Eliteserien med både supportere, spillere og trenerduoen Jörgen Lennartsson og Arild Sundgot (bildet).

Trolig er han den sesongkortinnehaveren på Åråsen som har lengst reisevei. Og mot Molde andre påskedag er han igjen på plass på sitt kjære Åråsen.

- Jeg bruker fem-seks timer hver vei. Tidligere nøyde jeg meg med en hjemmekamp i måneden, men nå prøver jeg å få med meg to. I tillegg til mange bortekamper, selvsagt, sier 55-åringen.

Selv om han bor 350 kilometer unna, har han hatt sesongkort de siste 11 sesongene.

- På den siste og avgjørende hjemmekampen mot Rosenborg i 2008 møtte jeg opp på stadion uten å få kjøpt billett, så jeg måtte se 4-2-seiren på Martins. Det bestemte jeg meg for at jeg ikke gidder å oppleve en gang til. Siden den gang har jeg hatt sesongkort. Da er jeg sikret billett, slipper kø – og støtter samtidig klubben. Veldig kjekt, sier Leif Arne blidt.

- Hvorfor begynte du å heie på Lillestrøm?

- Jeg tror det begynte i 1974. Det året fylte jeg ti år og Lillestrøm rykket opp til øverste nivå. Det var vel sikkert mest på grunn av Tom Lund. Det er han vi kan takke alt for. Jeg husker jeg malte et skilt som ble plassert utenfor huset vårt der det sto «Vi er fra Lillestrøm». Jeg fikk masse kommentarer fra folk som lurte på hva i alle dager dette var... De fleste rundt her holder jo med Brann. Husker jeg så cupfinalen i 1978 sammen med en kompis som heiet på Brann. Brann ledet 1-0, men da det ble 1-1 ble han så forbanna at han skrudde av TV’n og kastet meg ut. Men da var det gjort, det var ingen vei tilbake – og jeg har alltid holdt med Lillestrøm siden. De siste 20-25 årene har det bare blitt mer og mer, og spesielt etter at jeg ble alene tidlig på 2000-tallet. Det er lettere å reise når man ikke trenger ta hensyn til unger og kone.

Sistnevnte hadde muligens også protestert noe på den mildt sagt tydelige LSK-profilen som Leif Arne har valgt å gå for innenfor husets fire vegger.

- Soverommet mitt er dekorert med gult og svart. Jeg har Lillestrøm-sengetøy, og moren min har sydd LSK-gardiner. Det er skjerf og plakater, og så har jeg en utstillingsdukke på 196 centimeter som jeg har kledd opp som Frode Kippe - med LSK-hatten som jeg har på meg på kampene. Dessuten har jeg masse avisutklipp om LSK på veggene. Jeg er jo litt gal. Før cupfinalen i 2017 måtte broren min ta toget til Lillestrøm for å sikre oss at vi fikk fire billetter til kampen på Ullevaal.

For å få timeplanen til å gå opp – slik at han får tid til å følge favorittlaget – jobber han ofte doble vakter som taxi-sjåfør. For det er et hektisk program som venter utover våren.

- Jeg var på serieåpninga på Nadderud. Og jeg var på den første hjemmekampen mot Ranheim. Arild Myklebust (relativt ivrig LSK-supporter) hadde gått i spinn hvis jeg ikke hadde dratt på den. Så skal jeg på Molde-kampen andre påskedag. Jeg skal også ha med meg kampene mot Rosenborg og Vålerenga i mai. Og bortekampen i Bergen i juni, og borte mot Kristiansund i begynnelsen av juli. Det er det jeg har planlagt så langt.

- Du har ikke vurdert å flytte til Lillestrøm?

- Neeei. Jeg kjører taxi og har egen løyve her. Dessuten driver jeg med gamle biler og bilopphugging på si. På det meste hadde jeg 400 vrak her. Men jeg abonnerer på Romerikes Blad for å følge med jevnlig. Kanskje jeg flytter om ti år når jeg ikke jobber lenger. Vi får se. Jeg føler meg veldig hjemme i Lillestrøm, og har fått kjempe mange venner i LSK-miljøet. Arild Myklebust ringer meg jo flere ganger om dagen. Og jeg fikk en kjempeavslutning på sesongen i fjor da jeg fikk snakke med Lennartsson og Sundgot på Martins etter kampen. Jeg fikk også sagt til Kippe at han måtte ta et år til. Det var mye glede og lettelse den kvelden – for det var veldig slitsomt fram mot Kristiansund-kampen. I to måneder hadde jeg gått og kjent på den jævla følelsen. Frykten for å rykke ned. Det hadde vært et stort nederlag å måtte dra til Nest Sotra for å se på Lillestrøm. Den rekorden om å ha vært lengst i Eliteserien må vi ikke miste. Jeg håper jeg slipper å oppleve et nedrykk så lenge jeg lever. Men om jeg kommer til å dra på Åråsen helt til jeg ikke klarer å gå lenger? Ja, det tror jeg, sier Leif Arne Vangsnes.

Her kan du kjøpe billett til Lillestrøm – Molde på Åråsen andre påskedag!

Se bilder av Leif Arnes LSK-hjem her: