Populært blir hun bare kalt «Kiosk-Monika» etter å ha laget flere tusen bøtter med vaffelrøre og sørget for at kioskdriften på Åråsen har gått rundt siden slutten av 1980-tallet.

Her kan du kjøpe billett til LSK - Tromsø søndag 30. juni!

Mer enn 30 år senere synes hun det fortsatt er like givende å stå på slik at breddeavdelingen får inntekter som igjen sikrer rammevilkårene for alle barn og unge i klubben.

- Jeg har fire barn, og da han eldste begynte å spille fotball ble det pratet mye om viktigheten av å tjene penger til ungdomsavdelingen. Så da begynte jeg i denne kiosken, da. Og siden har jeg blitt. Det gir meg veldig mye. Samtidig er LSK veldig flinke til å rose deg. Man føler at man blir satt pris på. I tillegg er det sosialt og givende. Det gjør at du har lyst til å fortsette. Og jeg elsker fotball og unger, sier Monika Amundsen og smiler.

Det er vel bare superveteranen Normann Christiansen – 82-åringen som har vært frivillig siden 1962 – som har holdt det gående lenger. Før denne sesongen ble hun også hedret av fotballkretsen. Ungdomsavdelingens Åse Merete Hansen lurte med seg en intetanende Monika opp på kretstinget.

- LSK hadde spilt treningskamp, så Åse lurte på om jeg ville være med en tur for å hente Tina Svensson (leder i ungdomsavdelingen). Vi satt der, da – og ventet. Først trodde jeg at Åse skulle motta en pris. Men etter hvert skjønte jeg at det var meg. Det var både stas og overraskende. Men det er jo hyggelig at folk setter pris på det du gjør, selv om jeg ikke er så glad i oppmerksomhet.

- Har du noen tanker om hvor mye vaffelrøre du har laget gjennom alle disse årene?

- Å herregud, nei. Jeg vet ikke hvor mange bøtter det er snakk om… Det går jo syv-åtte bøtter på hver kamp. Men det var mer populært med vaffel før. Nå skal det helst være litt mer sunt.

- Hvordan ser en kampdag på Åråsen ut for deg?

- Som regel er jeg på Åråsen fem-seks timer før kamp. Da handler det om å lage vaffelrøre og fylle opp kioskene mest mulig slik at alt er klart når dugnadsgjengen kommer. Så er vi igjen en time eller to etter kampen. Åse har mest ansvar fra UA, mens jeg styrer og rigger opp på kampdag. Vi må på en måte bygge opp Åråsen før hver kamp, ta imot de som jobber dugnad – og få det hele til å fungere. Folk er veldig positive til at vi gidder. For det må jeg si: Foreldrene som er med på dugnadene er veldig takknemlige. Mange sier at de ikke hadde orket slik vi holder på, så de er jo livredde for at vi skal gi oss. Dagens generasjon har nok en litt mer laber holdning til dugnad enn det vi hadde, sier 60-åringen.

Tidligere i år ble kioskdriften og de lange køene kritisert av enkelte publikummere i en artikkel i Romerikes Blad, men nå har man gjort noen grep som har gjort salget mer effektivt.

- Den kritikken som kom i RB gikk så personlig inn på meg at jeg måtte gå noen runder med meg selv på om jeg gadd å fortsette. Det nye kassasystemet har ført til at ting nødvendigvis går saktere. Samtidig er det jo bra at sånt kommer fram også. Det har hjulpet at vi nå serverer brusen i flasker. Det sparer vi mye tid på. Dessuten har vi forenklet menyen litt. Det er viktig for meg å understreke at dugnadsånden i Lillestrøm er veldig bra. Selv om det alltid mangler noen foreldre, så må jeg si at de som stiller opp er kjempeflinke.

I forkant av hver eneste sesong gjør også LSK litt ekstra stas på alle de frivillige som sørger for at kamper og turneringer blir gjennomført. Frivillighetsfesten er en hyllest av dugnadsånden, der også spillere og støtteapparat deltar.

- Det er et veldig bra tiltak. Vaktene på Åråsen setter også veldig stor pris på den festen. Det er fint at vi kan treffes i en setting der det ikke er så mye stress, og vi kan dele erfaringer – også med spillerne.

- Er det noen spillere som har gjort et spesielt sterkt inntrykk på deg gjennom årene dine i LSK?

- Det er jo Frode Kippe, da. Jeg synes han alltid har vært helt fantastisk. En veldig bra ambassadør for klubben. Det er kjempebra å se hvordan han stiller opp hvis det er noen arrangementer med barn til stede. Mons Ivar Mjelde var litt av samme typen. Selv om han ikke var her så lenge, så har han satt spor etter seg – for han var så engasjert overfor barn og unge. Også på fritida si. Men det er jo flere andre også. Dennis Schiller var jo fantastisk. Og Espen Søgård. Det er mange.

- Hvor mange år ser du for deg at du fortsetter som frivillig i LSK?

- Nei, det vet jeg ikke. Kanskje til jeg ikke klarer å gå lenger. Jeg har tenkt til å være med så lenge jeg er frisk. Det er en kjempefin gjeng der med Tina, Åse og de andre. Men jeg klarer nok ikke å slå Normann (Christiansen). Han har en stor plass i hjertet mitt, sier Monika Amundsen.

På vegne av Lillestrøm Sportsklubb, Monika: Tusen takk for den fantastiske innsatsen du har gjort – og fortsatt gjør!