Denne følelsen har hjemsøkt vår kaptein i snart tre år: – Nå er jeg endelig kvitt spøkelset

– Det betyr så jævla mye for oss alle sammen. 

Slik oppsummerte Ruben Gabrielsen semifinale-seieren mot KBK onsdag kveld. Kapteinen gikk i garderoben med en gang dommeren blåste av kampen. Han trengte rett og slett litt tid for seg selv.

– Jeg måtte inn i garderoben og nyte den tiden alene. Endelig kan jeg stå her å si at jeg får en sjanse til.

– Endelig kvitt stemmen i hodet

Sist vi spilte cupfinale var i 2023, det endte med 2-0-tap for Brann. Siden den gang har Ruben og flere av gutta ønsket revansje. For vår kaptein betyr en ny sjanse alt. 

– Jeg sto å grein på TV sist da vi tapte finalen. Og i dag trengte jeg litt tid for meg selv, og gikk rett inn i garderoben etter kampen. Burde kanskje si unnskyld til fansen, men det er et spøkelse som har jaktet meg.

I intervjuet etter kampslutt onsdag åpnet Ruben opp om tankene som har kvernet i hodet siden 20. mai 2023. 

– Da dommeren blåste stoppet spøkelset inni skallen min og holdt kjeft. Endelig kjente jeg på en ro i sjela. Endelig kan jeg stå her å si at jeg får en jævla sjanse til.

– Vil selvfølgelig vinne

– Jeg er privilegert, heldig, heldig som har gode lagkamerater og alt mulig som får en sjanse til. Det betyr ikke at jeg er fornøyd med det, jeg vil selvfølgelig vinne. Men jeg får en sjanse til og det betyr så jævla mye for oss alle, fortsetter han. 

– Hva gikk gjennom hodet ditt da du satt der alene i en stille garderobe?

– Ingenting egentlig. Helt stille og rolig. Glad, men ikke noe mer enn det. Takknemlig kanskje. Litt mer sånne følelser. Endelig er jeg kvitt stemmen inne i hodet mitt som har vært der i tre år. 

– Og mest det at jeg endelig er kvitt stemmen. Da vi spilte i cupfinalen turte vi ikke å være oss selv. Og det skal aldri skje igjen. Vi skal dra til den cupfinalen her nå og være oss selv, og uansett resultat så kan vi være oss selv. Vi skal være oss selv, thats it. Gjør vi det så er jeg fornøyd. 

Finale med ny sveis

Han forteller også at han kommer til å entre Ullevaal-matta i desember med en helt ny look. 

– Ja... Jeg var å klippet meg og så spurte han om vi kunne ta en video, og jeg er jo selvfølgelig spontan som vanlig. ADHDen som kicker inn. Så jeg sa jeg skulle ha hvitt i hår i cupfinalen hvis vi vant. Det har jeg hatt lyst til å gjøre lenge, men ikke turt. Jeg er en beskjeden mann vet du. 

Med et lurt smil fortsetter han: 

– Men nå blir det hvitt hår i cupfinalen. Jeg er en mann av mitt ord. Jeg har alltid hatt lyst til å gjøre det, men jeg tror ikke fruen blir så fornøyd, men det får hun tåle. Ta en for laget. 

Smilet tilbake

Denne sesongen har Ruben og resten av gutta hatt mye å smile for. 19 kamper i både serie og cup, og fortsatt ubeseiret. 

– Vel fortjent. Jeg syns vi spiller en veldig god match. Vi turte å være oss selv, og de turte ikke å være seg selv. Så det er imponerende av oss selv om det er så mye å spille for, sier han om KBK-kampen. 

På veien til Ullevaal har vi slått ut tre lag fra Eliteserien. På spørsmål om hvorfor vi er så gode mot den type motstand, svarer Ruben: 

– De spiller kanskje mer vår type tempo, og vært lag som matcher oss mer i tempo og vi klarer å matche det. De kampene vi har vært gode i Obos også, så har vi spilt vårt spill og ikke blitt dratt ned, så er det sikkert litt motivasjon også, det kan godt hende. 

– Evig takknemlig

– Hva betyr det å skulle spille nok en cupfinale med LSK-logoen på brystet?

– Det tror jeg ikke har sunket helt inn ennå. Akkurat nå, vet jeg at jeg har fått en sjanse til. Jeg vet at vi kommer til å være oss selv og det er jeg fornøyd med. Når vi nærmer oss desember der så kommer det til å være andre ting som spiller inn, for da skal jeg vinne.

– Men akkurat nå veldig fornøyd med å ha fått en ny sjanse, takket være lagkamerater, takket tvære renere og takket være fansen. Jeg er evig takknemlig for det.